– Det handler om verdighet

Roligere netter, færre sår og mer tid til omsorg. Lovisenberg har sett tydelige gevinster etter å ha tatt i bruk DignaCare-sensoren, som varsler når det er behov for skift.

– Dette er ikke teknologi for teknologiens skyld. Det er teknologi som skaper verdi for mennesker.

Det sier Torbjørn Smidt, direktør for digitalisering og innovasjon hos Lovisenberg, om DignaCare-sensoren de har tatt i bruk på sykehjemmene sine i Oslo.

Mellom 50 og 70 prosent av de som bor på sykehjem i Norge er rammet av inkontinensinkontinens Ufrivillig tap av kontroll over blæren og/eller tarmen. / Ofrivillig förlust av kontroll över blåsan och/eller tarmarna.. DignaCare-sensoren måler fuktighet og temperatur i inkontinensprodukterInkontinensprodukter Bleier og innlegg. og varsler når det er behov for skift.

– Teknologien skal sikre at ingen blir liggende med våte produkter. Dette handler både om verdighet og om å redusere risikoen for sår og infeksjoner, sier Smidt.

Færre kontroller gir roligere beboere
– Færre unødvendige skift minsker belastningen blant beboerne våre og gir bedre nattesøvn, forteller administrerende direktør i Lovisenberg Omsorg, Martin Veland.

– De ansatte forteller at færre oppvåkninger gjør beboerne roligere, fortsetter han.

Hos Lovisenberg har sykehjemsbeboere med behov for inkontinensoppfølging i gjennomsnitt sluppet tre rutinemessige kontroller per natt etter innføringen av DignaCare. Veland forteller videre at det er beboer og pårørende som tar beslutning om hvorvidt de ønsker å ta i bruk sensoren, samt at det gjøres en faglig vurdering.

– Vi ser at riktig bruk av slik teknologi resulterer i økt livskvalitet og er til stor nytte for både beboere, pårørende og ansatte, sier Veland.

Mindre sår hud
Lovisenberg har hatt positive erfaringer med en mer målrettet oppfølging av inkontinens. Ansatte opplever at sensorene gjør det enklere å gjennomføre skift ved behov og redusere langvarig fuktbelastning, som kan være en medvirkende faktor til hudproblemer og infeksjoner.

– Det rapporteres blant annet om trykksår som tidligere var vanskelige å behandle, men som nå har grodd. Leger har også begynt å forordne sensor som en del av sårbehandlingen, forteller Smidt.

Samtidig har sykehjemmene kunnet slutte å bruke innlegg og doble bleier, som kan øke risikoen for sår og infeksjoner.

Et mer fullverdig digitalt tilsyn

Lovisenbergs kartlegging av 122 beboere viser at DignaCare samlet frigjør rundt 63 timer per døgn: 30 timer på nattlige runder, 22 timer på skift av inkontinensprodukter og 11 timer på sengeskift.

– Dette tilsvarer om lag 12,5 årsverk på tvers av sykehjemmene som kan omdisponeres til andre helse- og omsorgsoppgaver, forteller Smidt.

Beregningene er basert på en før- og ettermåling av de samme 122 beboerne, hvor behovet for tilsyn og pleietiltak ble registrert i tre døgn før og tre døgn etter innføring av DignaCare. Gevinstene bygger dermed på observerte endringer i faktisk praksis for samme beboergruppe, og ikke på teoretiske estimater eller sammenligning med andre beboere.

Smidt påpeker at sykehjemsbeboerne har mer komplekse behov enn tidligere, og at nattarbeidet er krevende.

– Vi har vært veldig tydelige på at formålet med å innføre DignaCare er å heve kvaliteten – ikke å redusere kostnader.

Nattevakter forteller blant annet at de får mer tid til å være sammen med urolige beboere når de slipper å bruke like mye tid på rutinebaserte oppgaver.

– Sammen med et digitalt pasientvarslingsanlegg muliggjør sensoren fra DignaCare et mer fullverdig digitalt tilsyn med økt trygghet, færre unødvendige forstyrrelser og en mer målrettet oppfølging av den enkelte beboer, forteller Smidt.

Også pårørende er positive til løsningen.

– I dialog med pårørende har flere gitt uttrykk for tryggheten i å vite at mor eller far ikke blir sittende med ei våt bleie. Andre peker på at beboeren har mindre urinlukt, færre lekkasjer og at beboeren får sove mer uforstyrret.

God opplæring og oppfølging

Erfaringene fra Lovisenberg viser samtidig at god opplæring, tydelig ledelse og tett oppfølging har vært avgjørende for å lykkes.

– Det må være tydelig hvorfor vi gjør dette, og medarbeiderne må være trygge på hvordan løsningen skal brukes. Tett samarbeid med Senscom har vært viktig, påpeker Smidt.

Han forteller at de bruker data fra DignaCare-plattformen til å følge opp hvordan løsningen fungerer i praksis – for eksempel hvor mange sensorer som blir kastet, eller om det går for lang tid fra et varsel kommer til det blir håndtert. Dette gir verdifull innsikt som bidrar til kontinuerlig forbedring.

For Lovisenberg har målet hele tiden vært bedre kvalitet i tjenestene og mer tid til omsorg.

– Denne teknologien bidrar til at vi kan styrke kvaliteten på tjenestene våre og livskvaliteten til den enkelte beboer. Det viktigste vil alltid være hva vi oppnår for beboerne og deres pårørende.