Omsorgspersonell bidro med verdifull erfaring i utviklingen
En avdelingsleders historie
Siri H. Christiansen går så raskt i gangene at andre må småløpe for å henge med. «Avdelingsleder på Hovseterhjemmet» skiltet har hengt på uniformen i 21 år. Hun styrer rundt 70 heltids- og deltidsansatte, 24 beboere og håndterer alt fra pårørende til sykepleierstudenter med en ro og varme bare erfaring kan gi deg.
«Jeg begynte her som pleieassistent i 1993 og var ferdig utdannet sykepleier i 1999, mitt hjertebarn er geriatri», forteller Siri. «På de årene jeg har holdt på med dette faget er det en tydelig trend. De vi får hit til oss er eldre, de har langt flere diagnoser, mer spesifikke demens diagnoser og nesten alle må dessverre bruke et inkontinensprodukt i en eller annen grad.»
«Jeg brenner for å gi verdighet igjennom individbaserte omsorgstiltak til våre beboere.»
Siri H. Christiansen
Når Siri fikk presentert muligheten for å benytte varsling i inkontinensproduktet satte hun ned en prosjektgruppe. Prosjektgruppen fikk selv velge om de ønsket å være med og har vært en engasjert gjeng. «Jeg er stolt av å kunne si at prosjektgruppen min har vært med på å videreutvikle DignaCare-løsningen. Vi har vært med fra en tidlig fase som piloteringspartner og gitt verdifulle innspill til videreutvikling av løsningen til det det er i dag. Før prosjektet startet opp var vi også gjennom en grundig etisk refleksjon i prosjektgruppen, i tillegg til en risikoanalyse.»
«I dag er inkontinenssensoren en helt naturlig del av hverdagen vår på avdelingen på Hovseterhjemmet. Vi vurderer hver ny beboer som kommer til oss om dette er en løsning de trenger. Av 24 beboere har mellom 19 – 20 beboere en grad av inkontinensinkontinens Ufrivillig tap av kontroll over blæren og/eller tarmen. / Ofrivillig förlust av kontroll över blåsan och/eller tarmarna.. Prosessen er at vi forespør om skriftlig samtykke fra de pårørende før beboeren begynner å bruke DignaCare-sensoren. Nå etter 2 års erfaring ser jeg hvordan en liten sensor kan endrer både helse hos beboere, arbeidsrutiner og arbeidsmiljø hos oss», sier Siri.
Som avdelingsleder er Siri ofte i kontakt med pårørende som ofte blir overrasket om hva som skjer med deres foreldre når alderdommen trer inn. «For det første, tema inkontinens er tabubelagt og veldig privat for de fleste. For det andre, mange pårørende mangler erfaring om hva som skjer med eldre kropper. En del pårørende har sett problematikken hjemme hvor foreldrene har hatt mye nattlig uro og begynner å vandre om natten. De har også sett lekkasjeproblematikk til seng og møblement når det har blitt vått. Beboere som er klare synes selvsagt det er leit at de har mistet kontrollen over urin og avføring og mange snakker om det å bli barn igjen.»
«Eldreomsorgen har tidligere løst det slik at på nettene har nattevaktene på rutine og autopilot sjekket hver beboer tre ganger pr. natt om det er behov for skift og stell. Det har medført at beboere vekkes unødig ofte. Vi erfarer at avbrutt søvn påvirker beboere negativt. Det at de ble vekket medførte unødvendig nattlig uro, både verbal og motorisk uro som igjen førte til at de vekket de andre beboerne. Nå er det en ny verden. Nattevakten får et diskré varsel i en app og skifter ved behov. Det gjør at disse skiftene har blitt tilpasset beboerens individuelle behov. Varslene til mine ansatte tilpasses den enkeltes beboers situasjon. Når vi har færre helskift av seng, har det også medført at vi i flere tilfeller trenger en ansatt istedenfor to når det er skift. Det at vi får skiftet basert på beboerens behov, gjør at vi kan hensynta den enkelte som gjør at vi kan forebygge sår og hudproblematikk, i tillegg til en reduksjon av urinveisinfeksjoner. Kanskje den viktigste faktoren for meg, er at beboerne kan få en bedre nattesøvn. Det handler om verdighet. Vi kan nå også tilpasse inkontinensprodukterInkontinensprodukter Bleier og innlegg. enklere slik at beboerne får en bedre hverdag.»
«Det blir bedre kvalitet i pleien fordi at alle blir skiftet på med en gang. Det er færre helskift av seng og lekkasjer til tøy og stoler/sofaer. Bedre søvn, fordi vi ikke vekker på natten, medfører at beboerne fungerer bedre kognitivt på dagtid. I sum frigjør det tid for mitt team til å gjøre andre omsorgsoppgaver.»
Siri trekker frem to beboer historier som har gjort inntrykk på henne: «En beboer hos oss hadde mye uro og angst ved stell og skift. Det var også en beboer hvor vi ofte måtte gjøre helskift av seng flere ganger om natten, det var mye angstproblematikk og det ble roping og uro og hun vekket andre medbeboere. Med sensoren fikk vi redusert skiftfrekvensen til en gang pr. natt. Det ga henne bedre netter og sammenhengende ro som medførte også at dagene hennes ble bedre.»
«En annen beboer hos oss er klar og orientert og var bevisst på at hun var inkontinent, og opplevde at andre beboere sa ifra at det luktet av henne. Dessverre merket hun det ikke, som så mange andre også, at det ble vått. For henne ble dette veldig skamfullt. Hun ville ikke lenger være med på sosiale aktiviteter og trakk seg unna. Med sensoren var hun trygg på at det ble håndtert med en gang, hun bekymret seg ikke for lukt og ble en av våre mest sosiale beboere. I tillegg fikk vi orden på sårtendensen hennes som forsvant helt.»
«Inkontinens er en utbredt utfordring hos eldre som medfører mye frustrasjon og skam for å ikke kunne mestre toalettbesøkene selv. Jeg brenner for at vi kan gjøre hverdagen enklere for mine kolleger og at beboerne våre får mer verdighet igjennom individbaserte omsorgstiltak. Når andre spør meg om jeg hadde brukt denne løsningen på mine egne foreldre, kan jeg overbevisende svare ja», avslutter Siri H. Christiansen.