Hva er inkontinensinkontinens Ufrivillig tap av kontroll over blæren og/eller tarmen. / Ofrivillig förlust av kontroll över blåsan och/eller tarmarna. og hvorfor blir eldre rammet av det?
Majoriteten av de som bor på sykehjem er rammet av demenssykdom, og omtrent 60% til 80% av sykehjemsbeboere har inkontinensplager. Renate Pettersen er dr.med, og spesialist i indremedisin og geriatri og også medisinskfaglig ekspert i DignaCare. Her forklarer hun deg årsaken til inkontinensplagene, hva man kan gjøre med det og hvem som rammes.
Hva er hovedårsakene til inkontinens?
I første del av voksenlivet er inkontinens et kvinneproblem som oppstår etter svangerskap og fødsler, ettersom bekkenbunnsmuskulaturen blir svak. Hos kvinner holdes urinrøret på plass i riktig vinkel av denne muskulaturen, slik at urinen ikke renner ut ved hosting/nysing eller tunge løft – dersom dette forstyrres oppstår stress-inkontinens. Etter overgangsalderen kan det tilkomme såkalt hastverksinkontinenshastverksinkontinens Hyppig vannlating med sterk trang og små mengder urin som kommer ut. hos kvinner. En medvirkende faktor er aldersforandringer i nedre urinveier grunnet reduksjon i østrogennivåene. Da kan slimhinnene i blæren og urinrøret bli tynnere og mer sårbare. Slik kan urinrørets lukkekraft svekkes, blæren kan bli mer irritabel, og risikoen for urinveisinfeksjon øker.
Ta kontakt for å høre hva vi kan hjelpe deg med
Inkontinens hos menn
Eldre menn får typisk økt prostatastørrelse som kan gi trangere avløp gjennom urinrøret og disponerer for tømningsproblemer som må overvinnes med hardere kontraksjon av blæren. Etter 75-80 års alder blir hastverksproblemer og -inkontinens like hyppig hos begge kjønn, det anslås at ca. 40% i denne aldersgruppen rammes. En videre forklaring, bortsett fra patologipatologi Sykdommer og skader som forandrer celler og vev, og dermed også funksjon i vevet. i bekkenorganene, er at aldersforandringer og sykdommer/skader i nervesystemet kan gjør at signalene til og fra storhjernens kontroll- og styringssenter forstyrres eller forsinkes. Dermed vil full blære registreres senere enn vanlig, samtidig som signalene for å hemme tømningsrefleksen kommer frem mye senere også. Da kan det ofte gå galt før man rekker til toalettet.
Signalene for å bruke toalettet er svake eller borte hos eldre demente
Hos eldre med langtkommet demenssykdom kan den kognitive svekkelsen bli så stor at de ikke lengre er oppmerksomme på hva som foregår i kroppen. Signalene på behov for å bruke toalettet vil bli svakere eller borte. I verste fall bryr de seg ikke lenger om at de er våte.
Vannlatingsfunksjon
VannlatingsfunksjonenVannlatingsfunksjonen Lagre og tømme urin. styres i utgangspunktet av to automatiske reflekser i ryggmargen. Reflekser skal man ikke ha viljestyrt innflytelse over, men mennesket (og noen få andre arter) har utviklet et kontrollsystem i storhjernen som gradvis modnes etter fødselen. Enkelt forklart, blir hjernen gradvis mer oppmerksom på at det er noe som foregår i blæren. Etter hvert oppleves blærefyllingen av et visst volum som ubehagelig, og varsler at blæren må tømmes snart for å unngå at den og nyrene blir overbelastet og skadet. Det utvikles også et kontrollsentrum som kan stoppe tømningsrefleksen inntil man har kommet til toalettet, gitt at man ikke holder seg for lenge – da vil enhver gjøre på seg fordi trykket i blæra blir for stort.
Hva kan man gjøre med inkontinensplager?
Hva man kan gjøre avhenger av årsak. Alle som kommer til legen og ønsker hjelp med plagene fortjener en grundig gjennomgang. Først og fremst må man undersøke om det foreligger sykdom eller skader, og om det dreier seg om stress- eller hastverkssymptomer. Medikamentgjennomgang for å ta bort medisiner som forverrer inkontinens er viktig. Gjennomgang av drikkevaner burde også gjennomføres. Drikker pasienten 3-4 liter vann hver dag fordi han/hun tror det er sunt, vil det forverre inkontinensplager (anbefalt inntak er ca. 2 liter væske daglig). Noen drikker kaffe, svart te eller alkohol om kvelden, dette er vanndrivende og vil forverre inkontinensplager om natten. Det anbefales derfor å dekke dagsbehovet for væske før kl. 21.
Kvinner som har passert overgangsalderen og har vansker med atrofisk vaginittatrofisk vaginitt Tynne såre slimhinner nedentil. kan ha nytte av lokal østrogenbehandling. Dette er enkelt, ufarlig og vil gi bedring med hensyn til både hastverkssymptomer og residiverende urinveisinfeksjon.
Pasientens mobilitet og evne til å forflytte seg for egen maskin burde også vurderes. Dersom man er dårlig til beins og det er langt til toalettet, er det viktig å undersøke om dette kan tilrettelegges bedre. Kanskje det er behov for opptrening med fysioterapeut, eller å få på plass hjelpemidler. Toalettstol ved siden av sengen, dersom det er langt til toalettet, vil forebygge uhell på tur til toalettet på natten. Her finnes det mange løsninger.
Finnes det noen spesifikk behandling for de forskjellige inkontinenstyper?
For hastverksinkontinens har regelmessige knipeøvelser og blæretreningblæretrening Utsette neste toalettbesøk med ett minutt og så gradvis øke intervallet. vist seg å være til hjelp, ev. i kombinasjon med medikamenter (muskarinreseptorhemmer som f.eks. Vesicare, eller en beta3-agonist som Betmiga) som hemmer blæren fra å trekke seg sammen så ofte.
For eldre som har hastverksinkontinens med nedsatt oppmerksomhet og dermed ultrakort varslingstid vil faste toalett-intervaller (f.eks. hver 3. til 4. time) og knipeøvelser være gunstig, i tillegg til medikamenter. Inkontinensplager hos dem med langtkommet demens, er det dessverre lite å gjøre noe med, utenom faste toalettrutiner for å begrense lekkasjevolum.
InkontinensprodukterInkontinensprodukter Bleier og innlegg. hører selvsagt med hos alle for å unngå lukt, hudsår, og slitasje på klærne.
Er det noe man kan gjøre for å unngå å utvikle inkontinens?
Bekkenbunnstrening er viktig for de som har vært gravide. Dette vil redusere og eliminere plager som allerede har oppstått, samt redusere risikoen for å utvikle stressinkontinens.
Regelmessige toalettrutiner er også viktig. Ved regelmessige toalettbesøk, for eksempel hver fjerde time, unngås veldig full blære og risikoen for lekkasje reduseres.
Hva tror du er årsaken til at inkontinens er så vanskelig å snakke om?
Det er ikke moro å ha inkontinens, det er veldig skambelagt. Mange opplever det som et nederlag og et sikkert tegn på økende alder. Men inkontinens kan ofte føre til store psykososiale problemer og sterkt nedsatt livskvalitet, pasientene tørr nesten ikke å gå ut av huset av frykt for lekkasje og lukt. Det er økt risiko for fall og brudd ettersom mange må skynde seg veldig til toalettet, og nattesøvnen reduseres. En annen viktig konsekvens av inkontinens er at flere ikke drikker tilstrekkelig, og dermed blir dehydrert og dårlig.
Jeg ønsker absolutt at inkontinens skal bli mindre tabubelagt. Det er også et problem at helsevesenet i stor grad tilbyr bleier, ikke utredning når man kommer med disse plagene. Det er fremdeles for lav interesse for fagfeltet på tross av antallet som rammes. Det er synd, for selv om ikke alle kan helbredes, kan mye gjøres for å bedre situasjonen til mange.
Er inkontinens så vanlig at det før eller siden rammer alle, dersom man blir gammel nok?
Nei, absolutt ikke. Insidensen øker med økende alder, men langt fra alle får inkontinens.
På sykehjem derimot møter man en utvalgt gruppe av svært svekkete mennesker. Omtrent 80 % av sykehjemsbeboere har demenssykdommer og dermed redusert sentral kontroll. Denne gruppen vil derfor i langt større grad ha inkontinensproblematikk som er vanskelig tilgjengelig for aktiv behandling.