d
Foto: Yina Chan

En pårørendes historie

Bitte er 84 år gammel og har bodd på Hovseterhjemmet i over to år. Bitte har ett godt humør og er blid mot de hun møter, men Alzheimer-sykdommen har medført at hun blitt mer og mer immobil med årene, og det er vanskelig å finne ord. Bittes datter, Siri Osnes, er sykepleier og følger moren tett.

«En sensorassistent hjelper mamma med å si ifra.»

Siri Osnes, pårørende

«Jeg syntes det bare var positivt da avdelingsleder på Hovseterhjemmet tok kontakt med meg og forespurte om vi som pårørende var villige til at mamma skulle bruke en inkontinentsensor. Forespørselen kom da mamma mistet endel nattesøvn og det ble foretatt rutinemessig skift, men også sjekking om hun trengte skift pga. sin inkontinensinkontinens Ufrivillig tap av kontroll over blæren og/eller tarmen. / Ofrivillig förlust av kontroll över blåsan och/eller tarmarna.. Mamma er veldig immobil, og skiftene krevde mye av både henne og personalet. Nå vet jeg at mamma til enhver tid blir skiftet og stelt når det er ett behov og hun får sove gjennom natten hvis det ikke trengs skift. Det er også godt å vite at hun ikke blir sittende eller liggende med våte bleier i mange timer, som igjen kan føre til urinveisinfeksjon. Siden mamma sliter med ord, vet jeg at en «sensorassistent» hjelper henne med å si ifra, så da føler vi som pårørende oss trygge på at mamma har det bra», sier datter Siri.