en se
d
God sårpleie krever tid og kompetanse, sier Arne Jostein Langøen (sykepleier og dosent ved Høgskulen på Vestlandet)

Sår i underlivet forårsaket av inkontinensinkontinens Ufrivillig tap av kontroll over blæren og/eller tarmen. / Ofrivillig förlust av kontroll över blåsan och/eller tarmarna.

Sår i underlivsområdet rammer hyppig de som er eldre og inkontinente. En tysk studie fra 2019 indikerer at så mange som 1 av 6 pleiehjemsbeboere er rammet av intertriginøs dermatittdermatitt Inflammasjon som oppstår på grunn av at kroppsvæsker fanges i hudfolder som utsettes for friksjon (1). Vi vet også at de som har slike sår eller andre sår i intimområdet assosiert til bruk av inkontinensprodukterInkontinensprodukter Bleier og innlegg. (fuktighetsassosiert hudskade, skyldes friksjon, svette eller kontakt med kroppsvæsker) opplever vedvarende symptomer som påvirker livskvaliteten, inkludert smerte, en brennende følelse og prurituspruritus kløe (2, 3).

Inkontinens fører ofte til sår i underlivet

For å bedre forstå hvorfor eldre som bruker inkontinensprodukter er utsatt for sårutvikling og hva som kan gjøres for å behandle og unngå det har vi snakket med Arne Jostein Langøen. Han er sykepleier og dosent på Høgskulen på Vestlandet, og underviser i hudens funksjon og problemer knyttet til pleie av huden.

Ta kontakt for å høre hva vi kan hjelpe deg med

Hvorfor oppstår sår i underlivet ved bruk av inkontinensprodukter?

Dette spørsmålet jobbet jeg mye med for mange år siden, og laget i sin tid en modell som skulle vise sammenhengen mellom inkontinens og det som nå kalles IAD (Incontinenceincontinence Involuntary loss of control of the bladder and / or intestines.-associated dermatitis). Mekanismene er kort forklart slik: huden fuktes med urin/avføring, bakterier fra huden og i avføringen bryter ned urin til ammoniakk. Ammoniakk er basisk og pH på huden vil nå økes, noe som gjør at proteaseprotease enzymer som spalter proteiner til mindre bestanddeler og lipaselipase enzymer som bryter ned fett til mindre bestanddeler blir mer aktive og bryter ned hudens barrierefunksjon som altså består av både proteiner og fett. Disse enzymene kan også komme fra avføringen, særlig dersom man har diare.

Grafikk som illustrerer årsaker til inkontinens assosiert dermatitt (IAD)

Hvordan kan unngå at denne type sår utvikles?

Arbeid for å unngå utvikling av slike sår er kjempeviktig, og det er flere måter dette kan gjøres på: Hindre at urin og avføring kontakt med huden med kateter, oppsamlingsløsninger for avføring, bleier med superabsorbent som dermed binder fuktigheten, samt hyppig bleieskift/rengjøring. Å unngå fukt og at huden er i kontakt med ekskrementer er altså essensielt.

Hvordan er typisk behandling av sår forårsaket av inkontinens?

Man skiller typisk mellom to tilstander: IAD, altså bleieutslett som er hudskader som kommer i bleieområdet som et resultat av prosessen ovenfor. Det finnes i fire grader, hvor IAD Grad 2a og b er huderosjon, altså sår. Den andre tilstanden er trykksår grad 1 og 2. Dette kommer gjerne i samme område, men er forårsaket av trykk og ikke fuktighet.

Man får gjerne kombinasjoner av disse to tilstandene, og fuktig hud med dårlig barrierefunksjon er mer utsatt for trykkskader. Så de går litt over i hverandre.

For å unngå trykkskader må pasientene ha trykkavlastende hjelpemidler som madrasser for å sørge for at sårområdet er trykkavlastet. Så må selve såret behandles etter de prinsippene som gjelder for vanlig sårbehandling.

For de som har IAD og fuktskader trenges en noe annen behandling, bestående av:

  • Bruk av hjelpemidler som fjerner urin fra huden, og hindrer den fra å skade huden. Det kan være kateter eller bleier med superabsorbent.
  • Bytte inkontinensprodukter ofte nok, særlig må det skiftes hvis det er avføring. Hyppig skifte spesielt ved diare er viktig, ettersom det fører til rask nedbrytning av hudens barrierefunksjon på grunn av det høye innholdet av enzymer.
  • Rengjøre huden med skånsomme hjelpemidler. Vanlige såpestykker skal aldri benyttes.
  • Vi har de siste årene fått tilgang på kjemiske «hudfilmer» som kan sprayes på huden. Disse beskytter huden mot nedbrytning og sikrer raskere tilheling.

Hvorfor kan det være så utfordrende å bli kvitt slike sår?

Det er flere komponenter som gjør at det så utfordrende. Pasientene er typisk veldig gamle og syke, og sårene vil dermed tilhele saktere. I tillegg er det begrensede ressurser på å følge opp disse pasientene, god sårpleie krever tid og kompetanse. Så det er både et ressursproblem og et teknisk problem.

Ta kontakt for å høre hva vi kan hjelpe deg med

Referanser:

  1. Gabriel, S., et al., Prevalence and associated factors of intertrigo in aged nursing home residents: a multi-center cross-sectional prevalence study. BMC geriatrics, 2019. 19(1): p. 1-8.
  2. (Gray, M., et al., Moisture-associated skin damage: overview and pathophysiology. Journal of Wound Ostomy & Continence Nursing, 2011. 38(3): p. 233-241.
  3. Woo, K.Y., D. Beeckman, and D. Chakravarthy, Management of moisture-associated skin damage: a scoping review. Advances in skin & wound care, 2017. 30(11): p. 494.